Fra plantebiomasse og sidestrømmer til vevsteknologi og biokomposittproduksjon

Bruk av lokalt tilgjengelige ressurser (In-Situ Resource Utilization) i romfart er et viktig tema innen romforskning. For fremtidige romfartsprosjekter, som etablering av transitthabitater for reiser til Mars, har dette avgjørende betydning. Plantebiomasse inneholder mye cellulose, og er en ressurs som kan brukes til en rekke ulike formål. Et eksempel er produksjon av blekk til 3D-trykking av støttestrukturer (scaffolds) for celledyrking. Et annet eksempel er bruk av nanocellulosefibre fra biomasse-sidestrømmer som armering i resirkulerte termoplaster, og som dermed kan gi biokompositter med forbedrede materialegenskaper. Slike biokompositter kan også benyttes til å 3D-trykke skreddersydde produkter eller reservedeler. Fra planter eller sidestrømmer fra biomasse kan man fremstille nanocellulose og andre biopolymerer eller aktive forbindelser. Disse kan bl.a. benyttes til å fremstille hydrogeler, til bruk i for eksempel 3D-bioprinting av strukturer for celledyrking, og dermed til å etablere nye vevsstrukturer til kroppen.

Prosjektet har som mål å gå gjennom eksisterende avfallsstrømmer, med fokus på produksjon av nanocellulose fra disse, både fra et kjemiteknisk perspektiv og et materialperspektiv. Prosjektet vil også identifisere og evaluere mulige produksjonsteknologier for nanocellulose og biokompositter i verdensrommet. Denne tilnærmingen vil bidra til å identifisere teknologiske mangler, og til å gi forslag til løsninger for å dekke disse gapene.